Sjekkpunkter for uteområdet som standarden ikke dekker

Risiko som ikke sitter i et apparat

Standardene dekker lekeplassutstyret og underlaget rundt det. Men den som eier uteområdet har ansvar for at området som helhet er trygt, og for barnehager og skoler følger det også av forskrift om miljørettet helsevern at virksomheten skal drives slik at skader og ulykker forebygges. Disse forholdene glipper oftest:

Snorer, hetter og fangstpunkter

Fangstpunkter er noe av det alvorligste som kan finnes på et uteområde, fordi konsekvensen er strangulering og ikke brudd. NS-EN 1176 setter mål for åpninger nettopp for å hindre det – åpninger i området der et hode kan komme igjennom men ikke tilbake, i praksis mellom omtrent 89 og 230 mm, er kritiske, og små åpninger på noen få millimeter kan fange fingre.

I ettersynet handler det om å se etter nye åpninger som har oppstått: en ødelagt sprosse, et slitt tau, en kjetting med et vridd ledd, en sprekk i plast. Det praktiske tiltaket er todelt – kontroller fangstpunkter i hvert ettersyn, og informer om at ytterklær til utebruk ikke bør ha snorer i hals eller hette.

Punkter som er verdt å legge til hos dere

• «Porten lukker og låser seg av seg selv» – for inngjerdede områder med små barn.
• «Ingen istapper eller snøras fra tak over uteområdet» – for vinterhalvåret.
• «Brønnlokk og kumlokk ligger fast» – lett å overse, alvorlig når det svikter.
• «Sandkassen er ren og sanden er skiftet etter plan» – hygiene i tillegg til sikkerhet.
• «Nødvendige skilt henger og er lesbare» – aldersanvisning og bruksanvisning.

Har dere hatt en hendelse – en ulykke eller en nesten-ulykke – bør den gi et nytt fast sjekkpunkt. Det er en av tingene et tilsyn ser spesielt etter: at kjente hendelser har ført til at noe faktisk ble endret.