Kom i gang
Områder og soner på lekeplassen
Hvorfor det er verdt å dele uteområdet i soner, hvordan bruksintensitet påvirker hvor ofte du må kontrollere, og hvordan du setter opp områder.
Oppdatert
Kort svar
Å dele uteområdet i områder gir oversikt når du har mange apparater, men det har også en faglig side: hvor ofte et område må kontrolleres avhenger av hvor hardt det brukes. Et tett brukt område ved inngangen kan trenge daglig kontroll, mens et lite brukt hjørne klarer seg med sjeldnere runder.
Slik gjør du det i Lekko
Et område er en valgfri gruppering – typisk en del av uteområdet eller en avdeling. Det er ikke noe krav å bruke områder, men det gir bedre oversikt når du har mange apparater: apparatlisten grupperes per område.
- 1Gå til Innstillinger.
- 2Skriv inn navnet på området under «Områder» og velg «Legg til».
- 3Når du oppretter eller redigerer et apparat, kan du velge området under «Plassering».
Sletter du et område, blir apparatene stående – de mister bare koblingen til området.
Bakgrunn
Bruksintensitet styrer hyppigheten
NS-EN 1176-7 setter et ukentlig utgangspunkt for det rutinemessige visuelle ettersynet, men sier samtidig at hyppigheten skal tilpasses bruken. Det er ikke en åpning for å gjøre mindre – det er et krav om å tenke. To områder på samme uteplass kan ha helt ulikt behov:
| Område | Typisk behov | Hvorfor |
|---|---|---|
| Ved inngangen eller skolegården | Daglig | Høyest bruk, mest hærverk og mest forsøpling |
| Småbarnsavdelingen | Daglig til ukentlig | Yngste brukere, minst egen risikoforståelse |
| Bak bygget eller i utkanten | Ukentlig | Lavere bruk, men også dårligere innsyn – hærverk oppdages senere |
| Sesongstengt område | Ved åpning og stenging, deretter som normalt | Vinterskader og setninger vises først når snøen går |
Poenget for tilsynet er ikke tallet, men begrunnelsen. Kan dere forklare hvorfor et område kontrolleres sjeldnere enn et annet, og har det i risikovurderingen, står dere trygt. Uten begrunnelse er sjeldnere kontroll bare sjeldnere kontroll.
Fallsoner er noe annet enn områder
Et vanlig misforståelse er å blande sammen inndelingen i områder med fallsonene rundt hvert apparat. Fallsonen er den delen av underlaget et barn kan lande i, og størrelsen følger av fallhøyden – tommelfingerregelen er to tredjedeler av fallhøyden pluss 50 cm, aldri mindre enn 1,5 meter.
Fallsoner kan overlappe mellom apparater, men da er det de ytre kantene som er kravet. Ligger to apparater så tett at et barn som forlater det ene kan treffe det andre, er det et avvik – uansett hvordan områdene er delt inn i systemet.
Praktisk inndeling
- Del etter hvordan runden faktisk går – ikke etter organisasjonskart. Områdene skal gjøre det lett å gå en fast rute uten å glemme et hjørne.
- Bruk navn en vikar forstår: «Bak gjerdet» og «Ved sandkassa» slår «Sone 3».
- Har dere flere fysiske adresser, bør de være egne områder – det gjør rapporten lesbar for den som spør.
Spørsmål og svar
Må vi bruke områder?
Nei, det er ikke et krav i regelverket. Områder er en praktisk gruppering som gir bedre oversikt når du har mange apparater. Kravet er at ettersynet faktisk blir gjennomført og dokumentert.
Kan vi ha ulike ettersynsintervaller for ulike områder?
Faglig sett bør hyppigheten tilpasses bruken, og et tett brukt område kan trenge hyppigere kontroll enn et lite brukt. Sørg for at begrunnelsen står i risikovurderingen, så forskjellen er dokumentert og ikke tilfeldig.
Hvor stor må avstanden mellom to apparater være?
Den følger av fallsonene. Fallsonen regnes normalt som to tredjedeler av fallhøyden pluss 50 cm, og aldri mindre enn 1,5 meter. Apparater med tvungen bevegelse – husker, karuseller, svevebaner – har større soner fordi barnet forlater apparatet i fart.
Kilder
- NS-EN 1176 Lekeplassutstyr og underlag (Standard Norge)
- NS-EN 1177 Støtdempende underlag for lekeplasser (Standard Norge)
- Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Lovdata)
Artikkelen gir en praktisk framstilling av regelverket. Den gjengir ikke standardene NS-EN 1176 og NS-EN 1177, og erstatter ikke det årlige hovedettersynet av sakkyndig. Er du i tvil om hva som gjelder for din lekeplass, kontakt en sakkyndig inspektør eller tilsynsmyndigheten.
Slipp maset. La Lekko huske.
Ferdige sjekklister bygget på NS-EN 1176 og 1177, påminnelser om hvert ettersyn, og en tilsynsklar rapport på ett klikk.