Sikkerhet i praksis
Fallunderlag på lekeplassen: krav, fallhøyde og hva du skal se etter
Over 60 cm fallhøyde kreves støtdempende underlag. Her er dybdene for sand og bark, hvordan fallsonen regnes ut, og de vanligste feilene.
Kort svar
Er den frie fallhøyden over 600 mm, skal underlaget være støtdempende. For løse materialer som sand, bark, flis og grus regnes 200 mm dybde til 2 meter fallhøyde og 300 mm til 3 meter – pluss 100 mm ekstra fordi løst materiale forskyves ved bruk. Maksimal fri fallhøyde er 3000 mm. Betong, stein og asfalt skal aldri brukes som fallunderlag.
Fallunderlaget er den delen av lekeplassen som gjør minst inntrykk og betyr mest. Apparatene er det man ser; underlaget er det som avgjør om et fall blir en skrubbsår-historie eller en tur til legevakta. Det er også den delen som forfaller raskest og oftest glemmes, fordi bark og sand forsvinner litt om litt uten at noen legger merke til det.
Når kreves støtdempende underlag?
Regelen er enkel: er den frie fallhøyden over 600 mm, skal underlaget være støtdempende. Fri fallhøyde er den største vertikale avstanden fra der barnet har kroppsvekten sin på apparatet – ståflaten, setet, håndtaket det henger i – og ned til underlaget.
Den andre grensen er absolutt: maksimal fri fallhøyde er 3000 mm. Er den høyere, er apparatet ikke i samsvar med NS-EN 1176 uansett hvor godt underlaget er.
Dybde på løse materialer: sand, bark, flis og grus
Løse materialer er den vanligste løsningen i Norge, og den billigste å gjøre feil. Dybdene som legges til grunn i NS-EN 1177 er slik:
| Fri fallhøyde | Dybde | Med tillegg for forskyvning |
|---|---|---|
| Opptil 1,5 m | Se produsentens dokumentasjon | — |
| Opptil 2 m | 200 mm | 200 + 100 = 300 mm lagt |
| Opptil 3 m | 300 mm | 300 + 100 = 400 mm lagt |
De ekstra 100 millimeterne er ikke en sikkerhetsmargin – de er en forutsetning. Løst materiale forskyves når barn bruker apparatet: sanden sparkes ut under husken, barken tråkkes ut ved enden av sklia. Legger du bare den nominelle dybden, er underlaget for tynt allerede første sesong.
Materialkravene betyr også noe. Sand skal være vasket og fri for finstoff – vanlig fyllsand pakker seg og mister dempingen. Bark og flis skal ha en kornstørrelse som leverandøren kan dokumentere mot NS-EN 1177, og materialet må skiftes når det er nedbrutt til kompost. Får du ikke dokumentasjon på materialet, kan du heller ikke dokumentere at underlaget demper.
Fallsone: hvor stort område må dekkes?
Underlaget må dekke hele fallsonen, ikke bare rett under apparatet. Tommelfingerregelen som brukes for fallsonens utstrekning er: to tredjedeler av fallhøyden pluss 50 cm, og aldri mindre enn 1,5 meter. Med en fallhøyde på 1,8 meter blir det 2/3 × 180 cm + 50 cm = 170 cm.
For apparater med tvungen bevegelse – husker, karuseller, svevebaner – er sonene større og formen annerledes, fordi barnet forlater apparatet i fart. En huske trenger sone både foran og bak i bevegelsesretningen. Overlapper fallsonene til to apparater, er det de ytre kantene som er det absolutte kravet.
HIC og kritisk fallhøyde – hva tallene betyr
Kunstige underlag – gummifliser, støpt gummi, kunstgress med pad – dokumenteres med en kritisk fallhøyde: den høyeste fallhøyden materialet er testet for. Testen måler HIC-verdien (Head Injury Criterion) ved fall, og grensen er en HIC-verdi på 1000. Ligger den under, regnes fallet som at det ikke gir livstruende hodeskade.
For deg som eier lekeplassen betyr det én praktisk ting: kritisk fallhøyde på underlaget må være minst like høy som den frie fallhøyden på apparatet over det. Har du gummifliser med kritisk fallhøyde 1,5 meter under et klatretårn med 2,2 meters fallhøyde, er underlaget for dårlig – uansett hvor pent det ser ut. Be alltid om produktdokumentasjonen, og arkiver den sammen med resten av internkontrollen.
Sju feil som er lette å finne selv
- Grop under husken. Der barna bremser, forsvinner underlaget først. Mål der, ikke i kanten.
- Sammenpakket materiale. Bark som er tråkket flat eller frosset demper omtrent som asfalt.
- Blottlagte fundamenter. Når underlaget graves bort, dukker betongen opp – ofte med skarpe kanter.
- Kantlist som stikker opp. Kanten som holder barken inne blir en hard gjenstand å falle på.
- Vann og is. Manglende drenering i fallsonen gir stående vann om høsten og is om vinteren.
- Underlag som stopper for tidlig. Fallsonen strekker seg lenger enn folk tror, spesielt ved enden av sklier.
- Gress som fallunderlag over 1 meter. Gress og jord demper lite, og slites raskt bort der bruken er størst.
Sett det i system
Fallunderlag er noe du må måle, ikke se på. Legg det inn som et fast punkt i funksjonsettersynet: mål dybden på det mest brukte punktet i fallsonen, noter tallet, og etterfyll når det nærmer seg minimum. Da har du både et sikkert underlag og en dokumentasjon som viser utviklingen over tid.
I Lekko ligger fallunderlag inne som egne sjekkpunkter på både visuelt ettersyn og funksjonsettersyn, med henvisning til NS-EN 1177, og du kan ta bilde av funnet rett i sjekklista. Prøv gratis.
Spørsmål og svar
Hvor dypt må fallunderlaget være?
For løse materialer som sand, bark, flis og grus regnes 200 mm dybde for fallhøyder opptil 2 meter og 300 mm for opptil 3 meter. I tillegg skal det legges 100 mm ekstra fordi løst materiale forskyves ved bruk, altså 300 mm respektive 400 mm faktisk lagt dybde.
Når kreves støtdempende fallunderlag?
Når den frie fallhøyden er over 600 mm. Under det stilles det ikke krav til støtdempende underlag, men underlaget skal fortsatt være fritt for harde og skarpe gjenstander. Maksimal tillatt fri fallhøyde er 3000 mm.
Kan vi bruke gress eller jord som fallunderlag?
Bare ved lave fallhøyder, i praksis rundt 1 meter, og bare der gresset faktisk holder seg. På steder med mye bruk slites gresset bort og jorden pakker seg, og da demper underlaget svært lite. Betong, stein og asfalt skal aldri brukes.
Hva er HIC-verdi?
HIC står for Head Injury Criterion og er målet som brukes i testen etter NS-EN 1177. Et underlag testes ved ulike fallhøyder, og den høyeste høyden der HIC-verdien holder seg under 1000 blir materialets kritiske fallhøyde. Den kritiske fallhøyden må være minst like stor som apparatets frie fallhøyde.
Hvor stor må fallsonen være?
Tommelfingerregelen er to tredjedeler av fallhøyden pluss 50 cm, og aldri mindre enn 1,5 meter. For apparater med tvungen bevegelse, som husker, karuseller og svevebaner, er sonene større og har en annen form fordi barnet forlater apparatet i fart.
Kilder
- NS-EN 1177 Støtdempende underlag for lekeplasser (Standard Norge)
- NS-EN 1176 Lekeplassutstyr og underlag (Standard Norge)
- Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (Lovdata)
- DSB: Lekeplassutstyr
Artikkelen er skrevet av Lekko-redaksjonen og gir en praktisk framstilling av regelverket. Den gjengir ikke standardene NS-EN 1176 og NS-EN 1177, og erstatter ikke det årlige hovedettersynet av sakkyndig. Er du i tvil om hva som gjelder for din lekeplass, kontakt en sakkyndig inspektør eller tilsynsmyndigheten.
Slipp maset. La Lekko huske.
Ferdige sjekklister bygget på NS-EN 1176 og 1177, påminnelser om hvert ettersyn, og en tilsynsklar rapport på ett klikk.